Slaget på Re

Slaget på Re sto i 1177. Øystein Øysteinsson var lederen til birkebeinerne, og baglerne ble ledet av Magnus Erlingsson med sin lendmannshær. Det hele foregikk på Ramnes hovedsogn. Baglerne samlet seg ved Ramnes gård og gjorde seg klare til å sloss. De trampet snøen hard, noe som viste seg å være taktisk lurt. Birkebeinerne var spredd rundt omkring, men de fleste holdt til på en annen gård. Baglerne var 1800 mann i følge Snorre Sturlasons saga, og birkebeinerne omtrent 2400.






Grunnen til at slaget skjedde akkurat i Ramnes var at birkebeinerne så på Tønsberg som et fristende mål og de mente at Ramnes ville være et ideelt sted å starte. Når de fikk herredømme over Ramnes ville de få mer respekt og lettere kunne ta over Tønsberg. Men det skjedde aldri. Birkebeinerne ble drevet ut i den dype snøen og led store tap. De fleste ble for å sloss, og de som rømte ble innhentet og slaktet ned.
Magnus, lederen av baglerne, ble en seierherre. Slaget var en stor triumf for han, som på den tiden ikke var mer enn en guttunge. Syv år senere ble han imidlertid drept i kamp av Kong Sverres flåte ved Fimreite i Sogn. Tilsammen regjerte Magnus i nesten 23 år.

Kunnskapen vår om slaget på Re bygger hovedsakelig på to kilder: Heimskringla, forfattet av Snorre Sturlasson, og Fagrskinna skrevet av en ukjent forfatter i 1220-årene. Snorres litteratur har en tendens. Det vil si at han var til en viss grad partisk. Dette betyr ikke at Snorres nedtegnelser ikke er tilregnelige. På de områdene hvor han kan kontrolleres er det han har skrevet riktig. Da han skulle nedtegne sagaen oppholdt han seg lenge i Tønsberg og snakket med de som var med i slaget. Der bodde det både baglere og birkebeinere, så vi kan nok stole på kildegrunnlaget hans. Sagaene skulle virke underholdende på den tidens mennesker og han lot derfor sjelden småfolks situasjon komme med i historien.

I Fagrskinna står det at birkebeinerhæren var et godt folk og hadde mange dyktige folk. I Heimskringla derimot står det at birkebeinerne var korttenkte og lurvete. Sverreættens konger ønsket å minske betydningen av Kong Magnus’ hær så mye som mulig. Sønnesønnen til Sverre, Håkon Håkonsson, var på den tiden konge, så Snorre måtte være forsiktig med hva han skrev. Dette er grunnen til at kildene er ulike på noen områder.




Kilder:
Per Thoresens artikkel - "Slaget på Re"

Gresk arkitektur og kunst i Tønsberg

_
Antikkens grekere var i stor grad opptatt av frihet og individualisme, og dette ga de uttrykk for gjennom arkitekturen sin. Det var ikke bare bygningene, men også byene og landskapet de oppfattet som frie, selvstendige individer. Vi kan finne tre grunnleggende kjennetegn ved den greske arkitekturen som viser dette.

Fristilling.
Bygningene i greske byer er plassert fritt i forhold til hverandre. Dette er noe av det mest karakteristiske ved den greske arkitekturen fra denne perioden. Grekerne oppfattet naturen som en samling av ulike guder som menneskene skulle respektere. Naturen var fri og gjorde som den selv ville. De mente at et byggverk skulle ta hensyn til landskapet, altså ville de ikke endre terrenget for å få plass til husene. Dette er en kontrast til husene som skulle vise menneskenes sans for orden.

Funksjon.
Teateret, templet og boligen hadde hver sin funksjon. For grekerne var det viktig at man kunne se denne forskjellen i utformingen av bygget. Alle skulle se forskjellen på et tempel og et teater. Hver av bygningsdelene skulle også vise hva slags funksjon den hadde. For eksempel skulle en søyle vise at den var der for å holde konstruksjonen oppe. Grekerne mente at et byggverk var en samling av frie bygningsdeler, og at alle delene var like viktige.

Åpenhet.
Grekerne dyrket åpenhet og frihet. Et bygg skulle være åpent og fritt og være tilgjengelig for alle. De greske arkitektene unngikk massive yttervegger og brukte i stedet søyler og bjelker for å oppnå en åpen atmosfære.

Elementer i gresk arkitektur.
De tidligste greske templene var bygget av tre og brent leire, men i løpet av siste halvdel av 600-tallet gikk de over til stein. I gresk arkitektur er det en del elementer som har gått igjen over mange hundre år. Det er åpne søyleinnganger plassert på forsiden av bygningen med regelmessige mellomrom, tette bak- og sidevegger, et rektangulært grunnplan, takoverbygg og en skulpturell utsmykning. De brukte også runde grunnplaner i små templer og teatre, men ellers holdt de seg til rette linjer, søyler og loddrette vegger med tak over. De brukte verken buer eller hvelvinger. Grekerne likte ikke murstein, og steinbuen er mye mer komplisert å bygge enn rettlinjet arkitektur, så en mulig forklaring kan være at grekerne var engstelige for å bygge noe som var for komplisert. Uansett hva grunnen er, så var det romerne som senere begynte med bruk av buen, hvelvingen og senere kuppelen.

Grekerne utviklet forskjellige byggestiler, kalt ordener. Disse ble utviklet fra 600 til 400 f.Kr.

Dorisk orden:
Denne ordenen er utformet for å kunne bære tyngst. Bjelken er høy og søylene korte og tykke. Søylene har en stor dekorativ utforming av søylenes basis og kapitél. Den har et mindre firkantet og geometrisk utseende enn de andre ordenene. Det doriske tempelet har kraftigere og mer massive former enn det joniske.

Jonisk orden:
I denne ordenen er bjelken kortere og søylene er høyere og slankere. Det er snirkler på sidene av søylehodet, som blir kalt volutter. Det joniske tempelet har et tannsnitt like over hovedbjelken (arkitraven).

Korintisk orden:
Den korintiske ordenen har de slankeste søylene. De er dekorert med akantusmotiver. Denne ordenen er egentlig ikke en egen orden, men en overbrodert sidegren av den joniske stilen.

Til tross for at det ofte var praktfulle variasjoner i detaljer, var det innenfor hver orden stor ensformighet over templene i mange århundrer i trekk.

Tønsberg

I Tønsberg by er det lite som minner om hvordan byen var under middelalderen. Derimot er det en overflod av bygninger inspirert av antikken. Verken romere eller grekere har vært i nærheten av byen, men likevel har mange byggmestere valgt å kopiere antikkens byggestil.

Her ser vi et eksempel på en bygning med søyler inspisert av den greske byggestilen under antikken. På bildet kan vi se joniske søyler i et lite format og et jonisk entablement over inngangsdøren.

(Bilde: Privat)

Det finnes også en del "liksomsøyler". Disse er også basert på den joniske byggestilen, men søylene står ikke ut fra veggen og er ikke avrundede. Denne bygningen har også andre elementer fra den greske antikken. Vinduer og vinduskarmer rette og symetriske og har en trekantform over seg.

(Bilde: Privat)

Skulpturen på hjørnet av bygningen er Triton, sønnen til Poseidon fra gresk mytologi. Triton var en mannlig havfrue utstyrt med en trefork og et horn han kunne blåse i for å skremme bort fremmede.

(Bilde: Google Maps)

Over inngangen til venstre i bildet er det en ugleskulptur. Uglen var et symbol på lærdom og klokskap. Under antikken var det ofte avbildet en ugle på greske mynter.

(Bilde: Google Maps)

(Bilde: http://host2010.origo.no/-/image/show/1520391_fontene-og-pavliong-i-tunsberg)

Stoltenbergparken er kanskje stedet som har det tydeligste preget av antikken. Denne paviljongen er inspirert av et romersk rundtempel. Foran paviljongen er det en fontene med en skulptur som heter "Faunen". Den unge faunen heller vin ned i gapet på en and. Faunen er en skapning fra romersk mytologi.

(Bilde: Privat)

Arven fra antikken

Arkitektur og kultur fra antikken.
Romerne var de første som forsøkte å etterlikne grekernes kultur. Deretter kom renessansen (1400-1600) hvor de klassiske idealene fra antikken på nytt kom tilbake. Vitruvius var mannen som i stor grad brakte den klassiske (greske) arkitekturen frem i lyset igjen gjennom boken "De architectura libri decem". Vitruvius mente at en bygning måtte ha tre egenskaper - firmitas, utilitas, venustas, som betyr at det måtte være solid, anvendelig og praktfullt. Rene linjer, symmetri og antikke detaljer, som for eksempel tannsnitt, er typisk for renessansen.

I både klassisismen og humanismen skjedde det igjen. Idealet var nå ro og harmoni, stram og enkel arkitektur, med detaljer fra gresk og romersk antikk. Dette ble videreført i nyklassisismen. Nyklassisk stil var inspirert av romersk keisertid, og ble populær i Frankrike under Napoleon. Flere viktige bygninger i Norge er i nyklassisk stil: Universitetet, Oslo Børs og Norges Bank.

Under historismen (1850-1900) var det igjen trekk fra antikken, men det var også en del andre innslag, som fra middelaldersk tradisjon.

Grekerne var svært bevisste på at de hadde en felles kultur. Aleksander den stores erobringer førte til at den greske kultur ble spredt østover, og selv om verdensriket hans falt etter hans død, ble den greske kulturen bevart i de senere kongerikene.

Vaser.
En stor del av den greske kunsten er vasemalerier. Vasene de laget var av keramikk. I starten besto motivene av abstrakte geometriske mønstre, men rundt år 700 f.Kr. ble det avbildet mennesker, lotus, løve og sfinks. Ved slutten av den arkaiske perioden ble keramikken spredd til hele den greske verden.


Mynter.
Myntformgiving i dag følger fortsatt de mønstre som ble satt i antikkens Hellas. Grekerne var de første som i stor grad brukte mynter. Nå for tiden er det vanlig å ha et profilportrett på den ene siden på mynten, og det var det grekerne som startet. Det var opprinnelig et portrett av byens guddommelige beskytter.

Skulpturer.
Grekerne var de første som laget nakne skulpturer, og de ble dermed opptatt av kroppens anatomi. Skulptørene strevet hele tiden etter større naturalisme. Dette har hatt betydning for senere tid. Under renessansen ble man igjen opptatt av anatomi. Leonardo Da Vinci var en maler, billedhogger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var opptatt av menneskekroppens skjønnhet. Da Vinci laget anatomiske tegninger av så høy kvalitet at de var til hjelp for medisinstudenter. Gresk skulptur hadde en enorm innflytelse under den italienske renessansen og forble den klassiske modellen for europeisk kultur frem til modernismen.

Konklusjon.
I tillegg til at antikken har beriket oss med kunst og arkitektur, har det også endret Europas undervisningssystem, innført demokrati og vært forløperne til de Olympiske Leker. Dessverre har mye av antikkens kunst gått tapt. Det er ingen malerier igjen og svært få skulpturer og vaser. Så godt som alle templer og teatre har blitt revet. Likevel har ideene og verdiene overlevd. Det Gamle Hellas har blitt sett som en rollemodell til tross for slaveri, bystater og mannssamfunn. Arkitekturen har hatt mange tilbakekomster og har forblitt en inspirasjon for byggmestere fra den moderne tid. Når du først vet hva du skal se etter, kan du bli overrasket over hvor mye som stammer fra antikken.

Kilder

Universitetsforlaget Verdenshistorisk Bibliotek ved M. I. Finley
"Grekerne i antikken - Et møte med mennesker og kultur", 1980.

"Fra de eldste tider til 1700-tallet" historie Vg2,
J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007

http://snl.no/Hellas_(Det_gamle_Hellas)/kunst_og_arkitektur
http://www.treveven.no/rundturer/arkitektur/start1.html
http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/antikken/gresk.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Triton_(mythology)
http://www.pilegrim.no/news.php?id=1223487441
http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_kunst
http://no.wikipedia.org/wiki/Kunsthistorie#Begynnelsen_p.C3.A5_en_moderne_kunsthistorie
http://no.wikipedia.org/wiki/Gresk_kunst_i_antikken#Greske_vaser
http://en.wikipedia.org/wiki/Vitruvius#De_Architectura_libri_decem_.28De_architectura.29


Bilder
Google Bilder
Google Maps
http://www.treveven.no/rundturer/arkitektur/start1.html
http://host2010.origo.no/-/image/show/1520391_fontene-og-pavliong-i-tunsberg